Norsk rettstenkning etter 1800 E-bok


Norsk rettstenkning etter 1800 - Dag Michalsen pdf epub

PRIS: GRATIS

INFORMASJON

SPRÅK: NORSK
HISTORIE: 2013-03-19
FORFATTER: Dag Michalsen
ISBN: 9788253035970
FORMAT: PDF EPUB MOBI TXT
FILSTØRRELSE: 11,50

FORKLARING:

Lenge ble norsk rettstenkning stort sett bare undersøkt som en del av norsk politisk historie. Dag Michalsen løfter i denne boken frem en rekke av de spørsmål som faktisk har stått sentralt i norsk rettstenkning etter 1800: Hvordan virket den felles dansk-norske rettstradisjonen etter 1814? Hva betød Grunnloven for norsk rettstenkning? Hvilken betydning har internasjonal rett hatt for norsk rettsvitenskap? Hvordan har rettslige og metodiske nyskapninger som omleggingen av erstatningsretten eller den endrede begrunnelsen for avtalebinding foregått i norsk rett? Gjennom tolv studier analyserer Dag Michalsen disse og andre spørsmål og setter dem inn i en større norsk og internasjonal rettsvitenskapelig sammenheng. Han peker også på de historiemetodiske utfordringer som ligger innbakt i en rettstenkningens historie. Boken gir dermed en mer fullstendig fremstilling av norsk rettstenkning etter 1800 enn vi har hatt tidligere.

...mmersielle fiskeriene i Lofoten. Stadig flere fiskevær etablerte seg som faste bo I den norske språkdebatten på slutten av 1800-tallet sto partiene Høyre og Venstre på hver si side ... Norsk - Språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet - NDLA ... . Høyre støttet fornorskingslinja til Knud Knudsen, mens Venstre omfavnet arbeidet til Ivar Aasen. Ivar Aasen og landsmålet. Sunnmøringen Ivar Aasen ville bygge et nytt norsk skriftspråk på det norske talemålet. de første tiårene etter 1814 og grunnlovsfedrenes verk (Hernes 1980:90). I stedet er den norske grunnloven supplert med andre regler som for eksempel andre lover, for-skrifter, Stor ... Norsk rettstenkning etter 1800. Tolv studier. - Det ... ... . de første tiårene etter 1814 og grunnlovsfedrenes verk (Hernes 1980:90). I stedet er den norske grunnloven supplert med andre regler som for eksempel andre lover, for-skrifter, Stortingets forretningsorden, "skikk og bruk regler", og sist men ikke minst det som denne oppgavens fjerde kapittel vil omhandle - konstitusjonell sedvanerett. Hovedkort for norske sjøfolk: Serien er ordnet etter fødselsdato (1870-1978), og hovedkort for sjøfolk født før 1917 er fritt tilgjengelige. Hovedkort for utenlandske sjøfolk med D-nummer : Serien er ordnet alfabetisk på etternavn, og da mange av sjøfolkene ennå er i live, kan kortene dessverre ikke ligge fritt tilgjengelige på Internett. Språkhistorie på 1800-tallet På 1800-tallet var skriftspråket i Norge dansk. Etter at unionen med Danmark ble oppløst i 1814, mente mange i Norge at vi måtte ha et eget, norsk skriftspråk. Språkdebatten på 1800-tallet handlet i stor grad om identitet. At mange ønsket et norsk skriftspråk må ses på som en del av nasjonsbyggingen Etter fullført emne skal studentene kunne: gjøre rede for litterære retninger og utviklingstrekk i norsk og nordisk litteraturhistorie i tidsrommet 1800 og frem til vår tid analysere og tolke tekstene formelt og tematisk, samt plassere dem i en litteratur- og kulturhistorisk sammenheng Etter riksrettssaken i 1884 og spesielt unionsoppløsningen 1905, begynte disse vanntette skottene å lekke, og innflytelser og impulser fløt fra èn statsmakt til en annen. Særlig forholdet mellom Høyesterett og Stortinget ble etter hvert av en sådan karakter. I første halvdel av 1800-tallet opplevde Norge en befolkningsøkning uten sidestykke i landets historie. Økningen var også sterkere enn i mange andre land. Mellom 1815 og 1865, på bare 50 år, ble Norges befolkning nesten fordoblet, fra 885 000 til 1 702 000 innbyggere. Etter fem år på Vestlandet ble han direktør ved Christiania Norske Theater, som ble opprettet for å motvirke den danske dominansen ved hovedstadens teater. 1860-åra ble igjen tøffe økonomisk, før han virkelig fikk internasjonal anerkjennelse for sine produksjoner. Fra 1876 gikk hans stykker sin seiersgang på scener verden over. De norske skriftspråka sidestilles. ... Språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet Kjernestoff. En egen nasjon bør ha et eget språk Kjernestoff. Ivar ... Oppgaver om norsk språkpolitikk etter 1960 Kjernestoff. Oppgaver om moderne norsk i endring Kjernestoff. Framtida for samiske ... Etter det andre synet var nasjonen et kulturelt fellesskap, et folk som hadde oppstått langt tilbake i tid, som var forent av en felles kultur, et språk og et historisk samliv. Idéhistorisk kom inspirasjonen fra romantikken , som hevdet at hver nasjon hadde en egenart, ja en «folkeånd», som atskilte den fra andre folk. Én nasjon var ikke nødvendigvis bedre enn andre, men annerledes. Kunstforeningenes innkjøp var på 1800-tallet primært rettet mot norsk, samtidig malerkunst, og derfor ble deres samlinger etter hvert preget av den. Først etter 1900 ble kunstforeninger tilført større private samlinger, som kunne ha innslag av eldre kunst. Dette fikk aldri noe stort omfang. Det å undervise om norsk språkhistorie på en måte som engasjerer, er ikke alltid like enkelt. Elevene skal både se, lese og skrive - og ikke minst skal de leve seg inn tiden gjennom å innta roller. Dette opplegget er ment som et oppstartsopplegg til emnet språkdebatt og språkpolitikk på 1800-tallet. Tid. 2 X 45 minutter. Fra Panorama Vg2...